Darmstadt: Speeder dømt til 3 år og 10 måneders fengsel etter skrekkulykke
Darmstadt regionale domstol dømte en 25-åring til tre år og ti måneders fengsel for plener etter en alvorlig ulykke.

Darmstadt: Speeder dømt til 3 år og 10 måneders fengsel etter skrekkulykke
Den 25 år gamle mannen som forårsaket en alvorlig trafikkulykke i Darmstadt ble dømt til tre år og ti måneders fengsel av Darmstadt regionale domstol 14. juni 2025. Dette melder nau.ch. 2. september 2024 ignorerte han en rekke røde lys og reiste i sentrum med en hastighet på rundt 100 km/t da han kolliderte med et møtende kjøretøy. Den 29 år gamle føreren av den andre bilen fikk alvorlige skader i denne hendelsen.
Høringen avslørte at tiltalte var følelsesmessig opprørt etter at han nylig hadde blitt fri fra jobb på grunn av en tvist med sine overordnede. Denne tilstanden førte til at han satte seg inn i bilen og mistet kontrollen over oppførselen sin mens han kalte seg selv en «Guds sendebud». Etterforskningen avslørte imidlertid ingen terrorbakgrunn for handlingene hans, noe som gjør situasjonen enda mer tragisk fordi speederen opprinnelig var siktet for drapsforsøk. Men siktelsen ble til slutt redusert til forbudt motorkjøring (i henhold til paragraf 315d i straffeloven). Dette lovgrunnlaget ble innført i 2017 for å iverksette mer tiltak mot hensynsløs kjøreatferd.
Påtalemyndigheten hadde tatt til orde for en fengselsstraff på fem år, mens forsvaret hadde argumentert for tre år eller til og med prøvetid. Til slutt bestemte retten seg for en fengselsstraff på tre år og ti måneder og prøveløslatelse ble avvist. Samtidig ble tiltaltes førerkort inndratt for fem år for å hindre at slike handlinger gjentar seg.
Psyke og trafikkulykker
Men det er ikke bare tiltalte som må leve med konsekvensene av sin impulsive avgjørelse. De psykologiske effektene av trafikkulykker blir også stadig viktigere. Hvordan dguv.de rapportert, kan slike ulykker ofte føre til varige psykiske problemer for de involverte, vitner og førstehjelpere. Mange av de berørte lider av akutte stressreaksjoner, som kan vise seg i desorientering, problemer med konsentrasjon eller til og med frykt. Langsiktige konsekvenser som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er heller ikke uvanlig og kan ha betydelig innvirkning på hverdagen til de ulykkesofrenes pårørende.
Forskning på behandling av disse psykologiske konsekvensene er fortsatt i sin spede begynnelse. Imidlertid har psykoterapeutiske tilnærminger som eksponeringsterapi vist lovende. Ved å bruke kjøresimulatorer kan de berørte konfrontere frykten sin i trygge omgivelser, noe som har en positiv effekt på restitusjonen. Det er avgjørende at en helhetlig terapeutisk tilnærming som også integrerer moderne teknologi er tilgjengelig for de berørte.
Samlet sett viser saken om fartskjøreren i Darmstadt på imponerende vis at konsekvensene av hensynsløs kjøreatferd går langt utover de umiddelbare fysiske skadene og også kan ha en betydelig innvirkning på mental helse. Utfordringene som oppstår krever den største oppmerksomhet og innovative terapier.