Studenter og lærere i Hessen motsetter seg 20 millioner euro kutt!

Studenter og lærere i Hessen motsetter seg 20 millioner euro kutt!

Det er mye uro i Hessen når det gjelder skoleøkonomi. Statens innstrammingstiltak tvinger utdanningsinstitusjoner til å gi avkall på to tredjedeler av reservene sine. Denne avgjørelsen berører imponerende 20 millioner euro, som må strømme tilbake til staten, som hna.de rapporterer. Dette er midler som ennå ikke er brukt ved utgangen av året og som kan holdes i reserver i inntil tre år.

Reservene utgjør ikke bare en økonomisk pute, men har også stor betydning for planleggingen av fremtidige prosjekter. Rektor Manfred Brill fra Brødrene Grimm Storskole i Bebra er skuffet over vedtaket, som blant annet slår negativt ut for prosjekter som et demokratisk teater og ekstern tilsyn. Endringene i budsjett og reserver påvirker også personalplanlegging, spesielt innen vikarpersonell, noe som ytterligere forverrer situasjonen på skolene.

Motstand og protest mot innstramningspakken

Det er motstand mot kuttene i befolkningen. Et opprop fra Statens elevråd krever at innstrammingene reverseres og har så langt samlet inn over 5.145 underskrifter. German Teachers' Association of Hessen (DLH) har støttet initiativet, mens prominente stemmer som Jakob Migenda fra Venstre og Thilo Hartmann fra Education and Science Union (GEW) også etterlyser pålitelig finansiering av skolene. Hartmann ber om støtte til begjæringen, som kan finnes her.

Politikere av alle slag har rettet skarp kritikk mot kuttene. Daniel May, utdanningspolitisk talsmann for De Grønne, understreker at det er et presserende behov for å øke skolebudsjettene, spesielt etter utfordringene med koronapandemien. GEW Hessen trekker også oppmerksomheten til de økonomiske og organisatoriske problemene forårsaket av kuttene.

Økonomiske forhold og fremtidsutsikter

Selv om det hessiske utdanningsdepartementet understreker at utdanningsbudsjettet vil øke med 5,9 % til rundt 5,8 milliarder euro i 2025, er det fortsatt stor usikkerhet blant skoler og lærere. Ifølge welt.de strømmer skolenes reserver – som ble spart fra ubrukte penger i årene 2022 til 2024 – tilbake til statsbudsjettet. Dette gjøres i visshet om at antallet lærerstillinger øker med rundt 2.100, noe som reiser spørsmålet om hvor nøyaktig tilleggsmidlene skal gå.

En annen utfordring er at kun en tredjedel av budsjettmidlene kan overføres til neste år. Avkastningen påvirker planlagte langsiktige prosjekter og setter utprøvde utdanningstilbud i fare. Dialogen mellom skolemyndigheter, lærerforeninger og delstatsmyndighetene blir derfor stadig viktigere for å utforme en bærekraftig utdanningspolitikk.