Protester ved universiteter: Hesse frykter kutt på én milliard euro

Protester ved universiteter: Hesse frykter kutt på én milliard euro

Protester ved hessiske universiteter har skapt oppsikt de siste dagene. Studenter og ansatte demonstrerte mot delstatsregjeringens planer, som sørger for massive kutt i finansieringen av vitenskap og utdanning for årene 2026 til 2030 som en del av universitetspakten. Frykten for et underskudd på rundt én milliard euro de neste seks årene svever over landets universiteter. Vitenskapsminister Timon Gremmels måtte møte motstand på flere fronter.

Education and Science Union (GEW) og Verdi organiserte protestene, som ble deltatt av anslagsvis 450 mennesker, spesielt ved universitetet i Kassel og det tekniske universitetet i Darmstadt. Arrangementet ble holdt under mottoet "No Cuts", som illustrerer hvor presserende saken er. Diskusjonene om universitetspakten er preget av frustrasjon og usikkerhet, spesielt når det gjelder fremtiden for professorater og ansettelsesforhold. Vitenskapsminister Gremmels snakker om nødvendige kutt på grunn av fallende skatteinntekter.

Finansieringsfrykt

Det planlagte underskuddet fører til bekymring for den strukturelle underfinansieringen av universitetene, advarer universitetsmyndighetene. En permanent reduksjon på ti prosent av arbeidsstyrken står for døren. GEW rapporterte om misnøye blant ansatte, noe som ikke minst ble forsterket av det utilstrekkelige utstyret for eksperimenter, som ble fordømt av en psykologistudent. Den årlige økningen på 2,12 prosent oppleves også som alt for lav til å dekke de økende kostnadene.

Universitetspresident Ute Clement understreket i sine uttalelser at dette ikke bare dreide seg om innstramninger, men om dype kutt. Den gryende spenningen mellom universitetene og delstatsregjeringen gjenspeiles også i et åpent brev fra personalerådene ved flere hessiske universiteter, som ble stilet til delstatsregjeringen og påpeker behovet for tilstrekkelig grunnfinansiering.

Opposisjonsreaksjoner

Opposisjonen kritiserte finansieringsplanene skarpt, noen beskrev til og med universitetspakten som en «spareuniversitetspakt» og advarte om at langsiktige negative effekter på forskning, undervisning og ansatte ikke kan utelukkes. Frustrasjonen merkes ikke bare blant demonstrantene, men også blant utdanningspolitikere, som etterlyser en grunnleggende endring av universitetsfinansieringen for å sikre kvaliteten på kurstilbudet og antall arbeidsplasser. une.

Protestbølgen har også vist at det er en allsidig konsensus om universitetenes betydning for samfunnet og økonomien. Selv om statsråd Gremmels understreker universitetenes sentrale rolle for landets fremtid, gjenstår spørsmålet hvordan disse planene skal gjennomføres i tider med stramme budsjetter. Diskusjonen om budsjettet for 2025, som fagforeningene allerede har krevd, starter til høsten. De kommende avgjørelsene kan i betydelig grad bestemme fremtiden til hessiske universiteter.