Kjemp for menneskeverdet: Biskoper advarer mot valg av dommere i Hessen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Den 18. juli 2025 forårsaket nominasjonen av Frauke Borius-Gersdorf som konstitusjonell dommer heftige debatter, spesielt i den katolske kirke.

Am 18.07.2025 sorgt die Nominierung von Frauke Borius-Gersdorf zur Verfassungsrichterin für hitzige Debatten, insbesondere in der katholischen Kirche.
Den 18. juli 2025 forårsaket nominasjonen av Frauke Borius-Gersdorf som konstitusjonell dommer heftige debatter, spesielt i den katolske kirke.

Kjemp for menneskeverdet: Biskoper advarer mot valg av dommere i Hessen!

I Hessen og utover vekker SPDs nominasjon av Frauke Brosius-Gersdorf som konstitusjonsdommer stadig større oppmerksomhet. Diskusjonen om deres holdning til abort skaper mye kontrovers og polariserer samfunnet. Fredag ​​skal Forbundsdagen ta stilling til hennes valg, som ikke burde vært på dagsorden, men presset fra publikum ser ut til å være for stort til å fortsette å ignorere saken. Limburg-biskop Georg Bätzing, som også er leder av den tyske bispekonferansen, uttalte seg tydelig til fordel for Brosius-Gersdorf. Til sitt forsvar understreker han at hun ikke skal miste den anerkjennelsen hun fortjener. Denne støtten kommer til akkurat rett tid, ettersom biskoper fra ulike bispedømmer allerede har uttrykt bekymring for at ingen som stiller spørsmål ved embryos eller fostres menneskeverd skal betros tolkningen av Grunnloven, ble det rapportert [hessenschau].

Situasjonen kommer på spissen etter at Bamberg-erkebiskop Herwig Gössl trakk tilbake sine påstander mot Brosius-Gersdorf og beskrev hans tidligere uttalelser som beklagelige. Han sa at han var «feilinformert». I en tid hvor samfunnet krangler om abortspørsmålet, blir Brosius-Gersdorfs nominasjon sett svært kritisk på av den katolske kirke. Kritikere, inkludert fra CDU, insinuerte at Brosius-Gersdorf støttet abort frem til fødselen og beskrev hennes holdning som "ultra-venstre".

Diskursen om abort

Brosius-Gersdorf har tatt et klart standpunkt i debatten: Hun går inn for legalisering av aborter i tidlig fase, men avviser påstanden om at embryoet ikke har rett til liv. Dette er i strid med standpunktene til den føderale konstitusjonelle domstolen, som har gitt ufødte menneskeverd siden 1993. Spørsmålet om abort er i ferd med å bli spesielt eksplosivt, ettersom fremtidig rettsvitenskap er sterkt avhengig av valget av den nye konstitusjonelle dommeren. Den nåværende paragraf 218a, som Bätzing beskriver som en «smart balanse» mellom retten til selvbestemmelse og beskyttelsen av ufødt liv, har derfor potensial til å bringes tilbake i samtalen gjennom Brosius-Gersdorfs nominasjon, og ikke bare fra et juridisk perspektiv.

Men det er ikke bare den katolske kirken som er skeptisk. Den protestantiske kirke er generelt mer åpen for en mer liberal regulering, noe som kompliserer situasjonen ytterligere. I et fortettet politisk landskap har SPD og CDU blitt enige om at Brosius-Gersdorf ikke kan overta vervet som president eller visepresident for den føderale konstitusjonelle domstolen. Dette kan bety at det nødvendige to-tredjedels flertall for hennes valg kanskje ikke oppnås.

En kulturkrig på gang?

Biskop Bätzing advarer i sine uttalelser om en kulturkrig som kan dukke opp av debatten om Brosius-Gersdorfs nominasjon. Han er bekymret for de som tjener på slike konflikter som oppstår fra samfunnet. I tillegg til det juridiske trekkes diskusjonen om livets beskyttelse og verdighet før og etter fødselen på banen. Biskoper som Oster og Voderholzer understreker behovet for å anerkjenne menneskeverdet i enhver person, uavhengig av livssituasjon.

Alt dette skjer på bakgrunn av et langvarig reformarbeid fra SPD og De Grønne, som ønsket å se nærmere på regelverket om abort. Men ideen om å fjerne aborter fra straffeloven og regulere dem i svangerskapskonfliktloven truer med å vike i bakgrunnen, mens nominasjonen av Brosius-Gersdorf gjenoppliver diskusjonen.

For mange er det klart: Beslutningen som ble tatt fredag ​​kan ikke bare ha varig innvirkning på lovene om abort og behandlingen av menneskeverdet i Tyskland, men også på grunnlaget for sosial sameksistens. Det er fortsatt spennende å se hvordan det politiske landskapet vil utvikle seg i den kommende perioden og hvilken innvirkning dette vil ha på menneskene som står i sentrum av denne debatten.