Limburgs duer reddet fra døden: tillatelse nektet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Limburg fikk ikke tillatelse til å drepe 200 duer. Dyrevernsaktivister og naturvernmyndigheter motsier planene.

Limburg erhielt keine Genehmigung für die Tötung von 200 Tauben. Tierschützer und Naturschutzbehörden widersprechen den Plänen.
Limburg fikk ikke tillatelse til å drepe 200 duer. Dyrevernsaktivister og naturvernmyndigheter motsier planene.

Limburgs duer reddet fra døden: tillatelse nektet!

I Limburg forårsaket et prosjekt som ble godkjent av bystyret i november 2023 heftige diskusjoner: drapet på 200 byduer var ment å redusere bestanden av fuglene, som ofte omtales som «himmelens rotter». Men den nedre naturvernmyndigheten i Limburg-Weilburg-distriktet har nå endelig nektet godkjenning for dette tiltaket. Hvordan hessenschau.de rapportert, klarte ikke byen å oppfylle de nødvendige kravene for et unntak under Federal Species Protection Ordinance.

En folkeavstemning i juni 2024 gikk inn for avlivingstiltaket, men byen Limburg er nå tvunget til å la duene leve. Distriktet fastslo at duene faller under beskyttelsen av Federal Species Protection Ordinance og at tiltak bare kan iverksettes i tilfelle "betydelig skade på offentlig sektor". Byen har ikke i tilstrekkelig grad påvist en slik risiko.

Uklar rettssituasjon

Den opprinnelige planen var å begynne å fange og drepe duene 22. april 2025. En tjenesteleverandør for implementeringen var allerede valgt. Men myndighetens beslutning om å omklassifisere duene som ville dyr førte til at kontrakten ble kansellert. Det hessiske miljø- og landbruksdepartementet hadde også opphevet et dekret fra 2022 som ikke plasserte byduer i befolkede områder under beskyttelse av ville dyr. Byen kritiserte denne avgjørelsen som overraskende og ubegrunnet, men holdt seg til planen og søkte ansvarlig myndighet om tillatelse til å fange og drepe duene – uten hell.

Debatten om byduer er ikke ny. Mange dyrerettighetsaktivister hadde uttalt seg heftig mot den planlagte avlivingsmetoden, som hadde som mål å knekke nakken. Kritikere hevder at duenes situasjon ikke er det samme som skadedyr. Den juridiske statusen til byduer er også kompleks: Ifølge en uttalelse fra Federal Institute for Consumer Health Protection and Veterinary Medicine, gjelder klassifiseringen av byduer som helseskadedyr kun hvis det er en spesifikk risiko, noe som tilsynelatende ikke er tilfelle i Limburg.

Offentlig støtte og motstand

Selv om et flertall i folkeavstemningen støttet avlivingstiltaket, er den offentlige diskusjonen om hvordan man skal håndtere byduer fortsatt spent. Spørsmålet reises gjentatte ganger om hvordan duebestanden og potensielle helserisikoer bør håndteres. Det kreves strenge regler, spesielt i områder hvor fuglene kan påvirke mat eller hygienisk sensitive steder.

Limburg-beslutningen fremhever utfordringene byer står overfor når det gjelder å håndtere dyrelivsbestander. Problemet diskuteres også i andre føderale stater, der vilde tamduer noen ganger klassifiseres som helseskadedyr. I Limburg står byduenes skjebne åpen foreløpig – de får fortsette å leve mens byen må lete etter alternativer.

Spørsmålene om dyrevelferdsvennlig behandling og alternative tiltak for å redusere duebestanden vil helt sikkert fortsette å prege diskusjonene. Det kreves en bærekraftig løsningstilnærming som tar hensyn til både dyrevelferd og folkehelse og sikkerhet.