Innbyggernes pengereform: Strengere sanksjoner bør tvinge de som nekter å betale!

Innbyggernes pengereform: Strengere sanksjoner bør tvinge de som nekter å betale!

I løpet av de kommende reformene på området for innbyggerpenger uttaler Peter Schmiedel, nestleder for jobbsenteret i Bergstrasse-distriktet. I et aktuell intervju Fokus rapporter, han roser de planlagte Innstramming av grunnleggende sikkerhetstiltak. "Vi får endelig innsigerne til bordet," sier Schmiedel, mens han påpeker utfordringene hans team på rundt 15 000 mennesker, hvorav 10 000 er i arbeidsfør alder, står overfor.

Den føderale regjeringen planlegger å konvertere innbyggernes penger til en ny form for grunnleggende sikkerhet og å stramme inn sanksjoner som tidligere ble oppfattet som for slappe. Schmiedel kritiserer heftig det gamle regelverket og understreker misnøyen blant arbeidssenteransatte. Spesielt ønskes det at mottakere av sosialstønad skal møte personlig på arbeidssenteret i fremtiden. "Altfor ofte dukker ikke klienter opp til avtaler, og det var ikke nok tiltak til å iverksette tiltak mot dette avslaget," forklarer han problemet.

Virkninger av det nye regelverket

De kommende endringene kan ramme rundt 5,5 millioner innbyggeres stønadsmottakere, som må tilpasse seg strengere krav. Spesielt gjelder dette manglende oppfyllelse av avtaler på arbeidssenteret, som det nå er fare for strengere sanksjoner for, som i ekstreme tilfeller kan føre til at alle ytelser slettes. "En enkelt person kan få trukket opptil 56,30 euro fra statsborgergodtgjørelsen," sier Schmiedel. Han håper det nye regelverket vil føre til at flere oppfyller sine forpliktelser.

Men ikke alle jobbsenteransatte er enige i reformflyten. Noen kolleger rapporterer om frustrasjonen som følger med plassering av langtidsledige, som også skissert i en annen rapport på ZDF i dag. Utfordringene med å komme tilbake til arbeidsmarkedet er store og krever utholdenhet. Spesielt barneomsorg og mangel på språkkunnskaper er identifisert som betydelige hindringer.

Gjenkjenne kundens behov bedre

Som saksbehandlerne fra Wiesbaden og Aachen melder, er plassering vanskelig, men ikke umulig. "De fleste langtidsledige ønsker å jobbe," forklarer Markus Bilgram, leder for det kommunale arbeidsformidlingen i Wiesbaden. Bare noen få er imot rådet, og likevel er presset på arbeidssentrene fortsatt stort, spesielt på grunn av den bekymringsfulle økningen i barnefattigdom i Tyskland, som rammet ett av sju barn i 2023.

De siste endringene i innbyggerstøttereformen stilles også spørsmålstegn ved, spesielt tendensen til å stole på tøffere tiltak mens fokus bør være mer på å støtte klienter. Schmiedel innrømmer selv at i tilfeller av psykologisk angst er til og med hjemmebesøk et alternativ for støtte. En forsiktig, medfølende tilnærming er avgjørende her.

Det gjenstår å se hvordan gjennomføringen av reformene vil påvirke hverdagen til arbeidssentrene og deres oppdragsgivere. Et resultat som gjenstår å ønske, er at det nye regelverket faktisk bidrar til å bedre sjansene for å komme tilbake til arbeidsmarkedet og samtidig ikke tapes av syne behovene til de berørte.