Krise for fisk: vannuttak setter våre farvann i fare!

Krise for fisk: vannuttak setter våre farvann i fare!

Et bekymringsfullt signal fra vannverdenen: Øvre vannmyndighet i regionrådet (RP) i Kassel etterlyser innsparinger i vannuttak fra elver og bekker. Situasjonen er spesielt spent i Nord- og Øst-Hessen. Lav vannføring og stigende vanntemperaturer belaster levevilkårene for fisk og andre vannlevende organismer. Dette blir stadig mer kritisk ettersom små vannmasser er spesielt berørt av dette problemet. Ytterligere vannuttak kan sette sjansene deres for å overleve i fare, ettersom rp-kassel.hessen.de rapporter.

I denne sammenhengen appellerer distriktspresident Mark Weinmeister til alle innbyggere om å opptre ansvarlig. Han advarer om at man, spesielt i små vannmasser, bør unngå vannuttak uten tillatelse til beboernes bruk. Selv på større vannmasser som Fulda, Weser og Werra er vannuttak kun tillatt opp til en viss grense for ikke å påvirke utløpet nevneverdig. Etter dette har eiendomsbesittere lov til å ta ut maksimalt ti liter per sekund og inntil 1000 kubikkmeter per år til eget bruk uten å måtte innhente tillatelse, forutsatt at avrenningen ikke reduseres merkbart.

Forskriftens betydning

Vannressursloven (WHG), som regnes som det sentrale regelverket i tysk vannlov, fastsetter grunnpilarene for beskyttelse og bevaring av vann som grunnlag for liv og boareal. Den regulerer blant annet vannuttak og utslipp av stoffer til vannmasser. Den siste endringen av WHG, som trådte i kraft i juni 2020, fokuserer sterkt på å beskytte vann mot forurensning, spesielt fra landbruk. For å forhindre avrenning av næringsstoffer, må bufferstrimler på fem meter opprettholdes rundt overflatevann, som wirtschaftswissen.de fremhever.

For å beskytte vannet oppfordres brukerne til å unngå negative endringer i vannegenskaper og å bruke vann bærekraftig. Lavere vannmyndigheter har rett til å begrense eller til og med utelukke bruk uten tillatelse for å beskytte naturmiljøet. Det gjelder her særskilte krav til forskriften om abstrakte godkjenninger og tillatelser, som definerer det respektive anvendelsesområdet og inneholder spesifikke begrensninger.

Økologisk nødvendighet

Tilstanden til selve vannforekomstene påvirkes av en rekke faktorer, inkludert nedbør, fordampning, morfologien til vannforekomstene og vannuttak. Disse forholdene blir evaluert for å fokusere på økologiske hensyn. Informasjonen om vannforekomstenes hydromorfologiske tilstand og deres kontinuitet gir informasjon om hvilke områder som krever tiltak. Fokuset her er ikke bare på kvantitative vannstander, men også på kvaliteten på vannstrukturen spiller en avgjørende rolle, som umweltbundesamt.de forklarer.

Samlet sett avhenger helsesituasjonen til vannet og dets omgivelser sterkt av typen og intensiteten av menneskelig intervensjon. Bærekraftig bruk av vannressurser er derfor ikke bare tidens behov, men også et spørsmål om ansvar overfor naturen og fremtidige generasjoner. Vannmyndighetene vil fortsette å overvåke situasjonen og stå klare til å iverksette konkrete tiltak dersom forholdene ikke blir bedre. Innbyggerne oppfordres til å revurdere sin oppførsel og aktivt bidra til å beskytte farvann.