Hessen er bekymret: Flertallet tviler på funksjonaliteten til demokratiet

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Undersøkelse viser at 51 % av hesserne er misfornøyde med demokratiet; Statskanselli og Infratest Dimap presenterer kritiske resultater.

Umfrage zeigt, dass 51% der Hessen unzufrieden mit der Demokratie sind; Staatskanzlei und Infratest Dimap präsentieren kritische Ergebnisse.
Undersøkelse viser at 51 % av hesserne er misfornøyde med demokratiet; Statskanselli og Infratest Dimap presenterer kritiske resultater.

Hessen er bekymret: Flertallet tviler på funksjonaliteten til demokratiet

I Hessen gir en aktuell undersøkelse om demokrati stoff til diskusjon. I følge en studie utført av Infratest Dimap på vegne av delstatsregjeringen, føler 51 % av hesserne seg misfornøyd med måten demokratiet fungerer på i Tyskland. Disse tallene ble nylig presentert av statskansler Benedikt Kuhn (CDU) i Wiesbaden. Mens kun 8 % oppfatter demokratiet som veldig bra og 39 % som godt, angir 58 % at de vurderer det demokratiske systemet i Hessen positivt.

Undersøkelsen, som omfattende utspørring av 1502 stemmeberettigede i Hessen i april 2025, viser en overveiende positiv stemning blant befolkningen i Hessen, slik det også fremgår av pressemeldingen fra Hessens statskanselli. Her er et flertall på 60 % av den oppfatning at demokratiet i Hessen fungerer bedre enn landsgjennomsnittet. Disse optimistiske vurderingene står imidlertid i sterk kontrast til de bekymringsfulle funnene angående offentlig politikk og byråkrati: Hele 86 % av de spurte sier de er redde for kollapsen, mens 77 % har inntrykk av at staten blir kvalt av byråkrati.

Tillit og engasjement

Et annet interessant aspekt ved undersøkelsen er tilliten til lokalpolitikerne. Ordførere nyter langt mer respekt enn den føderale regjeringen. Tilliten til regional og lokal politikk ser ut til å være høy, mens tilliten til føderalt nivå og media fortsatt er lav. Undersøkelsesresultatene viser at tilliten til føderale politiske institusjoner har falt kraftig: bare 9 % av respondentene stoler på partiene, sammenlignet med 20 % i 2021.

Studien peker på at kritikk av demokrati kan observeres særlig blant personer med lavere inntekt så vel som på landsbygda og blant mellomgenerasjoner. Et tilleggsresultat av undersøkelsen er at 30 % av de spurte knapt er informert om statlig politikk, og særlig unge mennesker blir berørt av dette. Samtidig er det en sterk tilknytning til hjemlandet: 88 % av hesserne føler seg knyttet til sin føderale stat, mer enn halvparten til og med veldig mye.

Krav om endring

Et sentralt tema i diskusjonen er oppfordringen til mer åpenhet og innbyggerorientert politikk. 77 % av de spurte ønsker en enklere og mer forståelig valglov, mens 75 % ønsker direkte valgte representanter i parlamentet. Resultater av undersøkelsen vil bli diskutert i statsråd om demokratifremmingsloven. Statsminister Boris Rhein har allerede varslet at han vil fokusere på å bygge tillit til demokratiet, noe som har møtt stor interesse blant folk.

I tillegg støtter 90 % av de spurte en ekstra tysktime i grunnskolen for å øke språkstøtten, noe som viser at folk bryr seg om utdanning og integrering. Sikkerhetsbekymringer er fortsatt et hett tema: 70 % støtter sikkerhetspolitiske initiativer, for eksempel syvpunktsplanen for Frankfurts Bahnhofsviertel.

Et annet aspekt ved dagens undersøkelsessituasjon er den økende bekymringen for tilstedeværelsen av hatytringer og vold, spesielt på sosiale medier. 80 % av de spurte er overbevist om at sosiale nettverk forverrer disse problemene. Det er klart at det kreves en nytenkning og nye tilnærminger i politikken.

Samlet sett kan man si at demokratiet i Hessen har rom for forbedring, men det er også mange positive impulser merkbare. Innbyggerne virker klare for endring og krever en mer aktiv rolle i den politiske utformingen av hjemlandet.